forfordele

Norsk

Verb

forfordele (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Å gi noen mindre enn en rettmessig har krav på.

   Kari ble forfordelt i arveoppgjøret etter sin far Johan, siden faren like før sin død flyttet huset og hytta over på sin sønn Nils.

2. Som autoantonym: Å gi noen mer enn en rettmessig har krav på.

   Kari ble forfordelt i arveoppgjøret etter sin far Johan, siden faren hadde satt bilen og båten i Karis navn like før sin død.

Merk: Betydning (1) er tradisjonelt den korrekte i norsk, men de senere årene har betydning (2) også blitt tatt i bruk, spesielt av yngre personer. Betydning (2) er omstridt og må ansees som feil. For å unngå misforståelser bør man være forsiktig med å bruke ord i to stikk motsatte betydninger.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å forfordele, forfordela	forfordeler	forfordelte	har forfordelt	forfordel, forfordele, forfordela	forfordelande	forfordelast	(nynorsk)
å forfordele	forfordeler	forfordelte	har forfordelt	forfordel	forfordelende	forfordeles	(bokmål/riksmål)

Oversettelser

gi noen mindre enn man har krav på

dansk: forfordele da(da) engelsk: give someone less than his share en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: causer préjudice à fr(fr) italiensk: disfavorire it(it)

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: desmejorar es(es), perjudicar es(es) svensk: förfördela sv(sv) tysk: benachteiligen de(de)

Referanser

• «forfordele» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «forfordele» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).