forbryter
Norsk rediger
Substantiv rediger
forbryter m (bokmål), c (riksmål)
- person som bryter loven (med noe mer alvorlig enn en forseelse).
- Tante ble rana av en samvittighetsløs forbryter.
Andre former rediger
- forbrytar (nynorsk)
Synonymer rediger
Hyperonymer rediger
Beslektede termer rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
forbryter | forbryteren | forbrytere | forbryterne | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser rediger
kriminell person
|