Se også: Flå

NorskRediger

SubstantivRediger

flå m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. smal hylle i en fjellside
    Geitene stod oppe på ei flå.

EtymologiRediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

SynonymerRediger

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett/uregelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
flå flåa flåer flåene (bokmål/riksmål)
ei flå flåa flær flærne (bokmål/nynorsk)
en flå flåen flåer flåene (bokmål/riksmål)
en flå flåen flær flærne (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

OversettelserRediger

VerbRediger

flå (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (transitivt) Dra av hud eller skinn fra et dyr.
    Alt er en overgang, sa reven, han ble flådd.
  2. (transitivt) Ta vesentlig høyere betalt for en vare enn den er verdt.
    Bussjåføren flår deg hvis du må kjøpe enkeltbillett.
  3. (intransitivt) Kjøre bil eller motorsykkel i alt for stor fart.
    -Det må bli slutt på at folk flår i 110 oppover riksveien her.

EtymologiRediger

Fra norrønt flá.

Faste uttrykkRediger

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å flå flår flådde har flådd flå flående flås (bokmål/riksmål)
å flå flår flådde har flått flå flåande flåast (nynorsk)
har flådd (nynorsk)


OversettelserRediger

SvenskRediger

VerbRediger

flå

  1. (transitivt) flå (dra av hud eller skinn av et dyr)

EtymologiRediger

Fra gammelsvensk fla, flaa.