finnmarking
Norsk
redigerSubstantiv
redigerfinnmarking m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein finnmarking | finnmarkingen | finnmarkingar | finnmarkingane | (nynorsk) |
en finnmarking | finnmarkingen | finnmarkinger | finnmarkingene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |