Norsk rediger

Substantiv rediger

finner m (bokmål), c (riksmål)

  1. En person som finner eller oppdager noe.

Avledede termer rediger

Uttale rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
finner finneren finnere finnerne (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser rediger

Substantiv 2 rediger

finner (bokmål/riksmål)

  1. bøyningsform av finne

Verb rediger

finner (bokmål/riksmål)

  1. bøyningsform av finne