evnukk
Norsk rediger
Substantiv rediger
evnukk m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
Etymologi rediger
Fra mellomfransk eunuque, fra latin eunuchus, fra gammelgresk εὐνοῦχος (eunoukhos, «sengevokter»), fra εὐνή (eunē, «seng») + ἔχω (ekhō, «jeg har», «jeg holder»).
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein evnukk | evnukken | evnukkar | evnukkane | (nynorsk) |
en evnukk | evnukken | evnukker | evnukkene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser rediger
haremsvokter