evidens
Norsk
redigerSubstantiv
redigerevidens m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- det å være evident
- (vitenskapelig) belegg som tjener til å enten støtte eller gå imot en teori eller hypotese
Merknad til betydning (2): I dagligtalen brukes vanligvis begrepet bevis i denne betydningen. I vitenskapelig språkbruk skilles det imidlertid mellom disse, der evidens betegner konklusjoner ut fra observerte data (se empiri) og bevis er noe man utleder rent matematisk eller ved hjelp av formallogikk.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein evidens | evidensen | evidensar | evidensane | (nynorsk) |
en evidens | evidensen | evidenser | evidensene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser
redigerReferanser
rediger- «evidens» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «evidens» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).