etterplaprer
Norsk rediger
Substantiv rediger
etterplaprer m (bokmål), c (riksmål)
- person uten egne meninger; person som ukritisk repeterer hva andre har uttalt tidligere
Andre former rediger
- etterplaprar (nynorsk)
Etymologi rediger
Av etterplapre
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
etterplaprer | etterplapreren | etterplaprere | etterplaprerne | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser rediger
person som gjenta det andre sier uten å tenke selv
|
Referanser rediger
- «etterplaprer» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «etterplaprer» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).