Norsk rediger

Substantiv rediger

ettermiddag m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (tidsregning) Den delen av dagen som varer fra middag til kveld.
    En ettermiddag drog vi på tur.
    Ettermiddagen var fin.

Etymologi rediger

etter + middag

Uttale rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein ettermiddag ettermiddagen ettermiddagar ettermiddagane (nynorsk)
en ettermiddag ettermiddagen ettermiddager ettermiddagene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser rediger