Se også: Erg
Commons Wikipedia på bokmål/riksmål: erg – leksikonoppføring

Wikipedia

NorskRediger

SubstantivRediger

erg m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (fysikk) Enhetsbetegnelse for arbeid. Tilsvarer 10−7 joule.


EtymologiRediger

Fra gammelgresk ἔργον (ergos, «arbeid»).

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein erg ergen ergar ergane (nynorsk)
en erg ergen erger ergene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

OversettelserRediger


FranskRediger

SubstantivRediger

erg m (flertall ergs)

  1. Ørkenregion

EtymologiRediger

Fra arabisk عرگ

UttaleRediger


SubstantivRediger

erg m (flertall ergs)

  1. (fysikk) erg (enhetsbetegnelse for arbeid)

EtymologiRediger

Fra gammelgresk ἔργον (ergos, «arbeid»).

UttaleRediger



NederlandskRediger

AdjektivRediger

erg, erge (komparaitv erger, ergere; superlativ ergst, ergste)

  1. ergerlig, ille, dumt, forferdelig

AdverbRediger

erg

  1. veldig

SubstantivRediger

erg n

  1. anelse, at man vet om noe