Se også: Engel
  Wikipedia på bokmål: engel og Wikipedia på nynorsk: engel – leksikonoppføringer

Substantiv

rediger

engel m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Et overnaturlig, ofte bevinget åndevesen. I jødisk, kristen, islamsk og parsisk tradisjon beskrevet som Guds tjenere og budbringere, men forekommer også i andre religioner.
    • Der låg han med høy til pute
      og gret på si ringe seng,
      men englane song der ute
      på Betlehems aude eng.
       
      – «Det lyser i stille grender», Jakob Sande

Etymologi

rediger
Fra norrønt engill, fra gammelgresk budbærer (angelos). Se også evangelium.

Uttale

rediger
Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn, med sammentrekning i flertall)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein engel engelen englar englane (nynorsk)
engel engelen engler englene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.


Oversettelser

rediger


Referanser

rediger

  Wikipedia på dansk: engel – leksikonoppføring

Wikipedia da

Substantiv

rediger

engel c

  1. engel