endelikt
Norsk rediger
Substantiv rediger
endelikt n (bokmål/riksmål)
Etymologi rediger
Fra norrønt endalykt, fra endi («ende») + lykt («slutt»)
Uttale rediger
Relaterte termer rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
endelikt | endeliktet | endelikt | endeliktene | (bokmål/riksmål) |
endelikt | endeliktet | endelikt | endelikta | (bokmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser rediger
opphør
Referanser rediger
- «endelikt» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «endelikt» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).