egn

Norsk

Substantiv

egn m (bokmål), c (riksmål)

1. strøk, distrikt

Etymologi

Fra norrønt eign («eiendom»).

Uttale

Lyd (Oslouttale)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en egn	egnen	egner	egnene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

strøk

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) sv tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «egn» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «egn» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

Verb

egn (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. bøyningsform av egne