dusj
Norsk
redigerSubstantiv
redigerdusj m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- det å dusje; sprute vann på seg sjøl eller noe annet
- Jeg tok en dusj i varmen.
- innretning for å dusje; rør eller og slange og dyse som fordeler vannet utover
- Vi monterte ny dusj på badet.
- rom der man dusjer, gjerne i tilknytting til basseng eller gymsaler
- Reporteren intervjua fotballspillerne inne i dusjen.
Etymologi
redigerFra latin ducere («lede») via italiensk doccia («vannrør») via fransk douche.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein dusj | dusjen | dusjar | dusjane | (nynorsk) |
en dusj | dusjen | dusjer | dusjene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
redigerOversettelser
Verb
redigerdusj (bokmål/riksmål/nynorsk)
- bøyningsform av dusje