dublé
Norsk rediger
Substantiv rediger
dublé m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- et metall som er overtrukket med et metall
- Klokken ser fin ut, men det er vel bare gulldublé?
- jaktsituasjon der en jeger treffer to forskjellige byttedyr med hvert sitt skudd i en dobbeltøpet hagle
- I går skjøt jeg dublé på det siste skuddet. To tiurer!
Etymologi rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn, med eller uten aksent i bøyningsformer) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein dublé | dubléen | dubléar | dubléane | (nynorsk) |
| ein dublé | dubleen | dublear | dubleane | (nynorsk) |
| en dublé | dubléen | dubléer | dubléene | (bokmål/riksmål) |
| dublé | dubleen | dubleer | dubleene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||