dublé

Norsk

dublé m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

et metall som er overtrukket med et metall
Klokken ser fin ut, men det er vel bare gulldublé?
jaktsituasjon der en jeger treffer to forskjellige byttedyr med hvert sitt skudd i en dobbeltøpet hagle
I går skjøt jeg dublé på det siste skuddet. To tiurer!

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn, med eller uten aksent i bøyningsformer)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt	‌
ein dublé	dubléen	dubléar	dubléane	(nynorsk)
ein dublé	dubleen	dublear	dubleane	(nynorsk)
en dublé	dubléen	dubléer	dubléene	(bokmål/riksmål)
dublé	dubleen	dubleer	dubleene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.