druk

Nederlandsk

Adjektiv

druk, drukke (komparaitv drukker, drukkere; superlativ drukst, drukste)

1. opptatt, travel, som har mye å gjøre
2. rastløs

Substantiv

druk m (flertall drukken; diminutiv drukje; diminutiv flertall drukjes)

1. (fysikk) trykk
2. utgave, antall ganger noe er trykket opp