dristighet
Norsk rediger
Substantiv rediger
dristighet m og f (bokmål), c (riksmål)
- Egenskapen å være dristig.
Etymologi rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en dristighet | dristigheten | dristigheter | dristighetene | (bokmål/riksmål) |
dristighet | dristigheta | dristigheter | dristighetene | (bokmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Synonymer rediger
Oversettelser rediger
egenskap
|