drag
Norsk
redigerSubstantiv
redigerdrag n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Linje eller trekk som kjennetegner et ansikt eller en sinnsstemning.
- En viss mengde luft, tobakksrøyk el.l. som inhaleres i én bevegelse.
- Han tok to raske drag av sigaretten før han stumpet den.
Etymologi
redigerAv dra.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
drag | draget | drag | dragene | (bokmål/riksmål) |
drag | draget | drag | draga | (bokmål) |
eit drag | draget | drag | draga | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Engelsk
redigerVerb
redigerdrag (tredje person entall presens drags, presens partisipp dragging, preteritum og perfektum partisipp dragged)
Referanser
rediger- Oxford Dictionaries [1]