doning
Norsk
redigerSubstantiv
redigerdoning m og f (bokmål), m og f (nynorsk), c (riksmål)
- redskap til å ta seg fram med: kjøregreie
- Det var litt av en kjøredoning
Etymologi
redigerAv nedertysk don. Se også svensk fordon.
Synonymer
redigerBeslektede termer
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en doning | doningen | doninger | doningene | (bokmål/riksmål) |
doning | doninga | doninger | doningene | (bokmål/riksmål) |
ein doning | doningen | doningar | doningane | (nynorsk) |
ei doning | doninga | doningar | doningane | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eigeform. |
Oversettelser
redigerkjøretøy