dissens
Norsk rediger
Substantiv rediger
dissens m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- avvik fra en flertallsbeslutning, meningsforskjell, uenighet
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein dissens | dissensen | dissensar | dissensane | (nynorsk) |
en dissens | dissensen | dissenser | dissensene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Etymologi rediger
Fra latin dissentere.