Norsk rediger

Substantiv rediger

  Wikipedia på bokmål: disippel og Wikipedia på nynorsk: disippel – leksikonoppføringer

disippel m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. læregutt, elev
  2. En som er sterkt påvirket av en annen.
  3. Følger av – eller tilhenger av – person som forkynner en (ny) religiøs lære
    1. (bibelsk) Følger av Kristus.

Etymologi rediger

Fra latin discipulus («elev»), muligens av discere («lære»).

Uttale rediger

Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Avledede termer rediger

Se også rediger

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn, med sammentrekning i flertall)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein disippel disippelen disiplar disiplane (nynorsk)
disippel disippelen disipler disiplene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.


Oversettelser rediger

Referanser rediger