disippel
Norsk
redigerSubstantiv
redigerWikipedia på bokmål: disippel og Wikipedia på nynorsk: disippel – leksikonoppføringer |
disippel m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- læregutt, elev
- En som er sterkt påvirket av en annen.
- Følger av – eller tilhenger av – person som forkynner en (ny) religiøs lære
Etymologi
redigerFra latin discipulus («elev»), muligens av discere («lære»).
Uttale
redigerAvledede termer
redigerSe også
rediger- apostel (3.1)
Grammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn, med sammentrekning i flertall) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein disippel | disippelen | disiplar | disiplane | (nynorsk) |
disippel | disippelen | disipler | disiplene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
redigerelev
sterkt påvirket av en annen
|
Referanser
rediger- «disippel» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «disippel» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).