dilettant
Norsk rediger
Substantiv rediger
dilettant
- (nedsettende) Negativ omtale om en person som utgir seg for å ha fagkunnskap uten å ha dette i tilstrekkelig grad.
- Person som liker kunst, men har ingen stor kunnskap om dette.
- Begrep om en som kan sidestilles med amatør, en som har interesse og snakker om et fag uten å ha formel utdannelse i faget.
Etymologi rediger
Fra italiensk dilettante, presens partisipp av dilettare («å glede, begeistre»), fra latin delectare («å glede, begeistre»).
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein dilettant | dilettanten | dilettantar | dilettantane | (nynorsk) |
en dilettant | dilettanten | dilettanter | dilettantene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser rediger
som ikke har formell kompetanse