definisjonsmakt
Norsk rediger
Substantiv rediger
definisjonsmakt m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- det å være i posisjon til at en ens virkelighetsoppfatning — eller ens begrepsforståelse — får gjennomslag i opinionen
Etymologi rediger
Sammensatt av definisjon + makt.
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei definisjonsmakt | definisjonsmakta | definisjonsmakter | definisjonsmaktene | (bokmål/nynorsk) |
en definisjonsmakt | definisjonsmakten | definisjonsmakter | definisjonsmaktene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser rediger
makt til å få gjennomslag i opinionen
|
Referanser rediger
- «definisjonsmakt» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).