dåre

Norsk

Substantiv

dåre m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. person med innskrenkede mentale evner

Etymologi

Trolig enten fra norrønt dári eller middelnedertysk dōre.

Avledede termer

• dåreaktig
• dårekiste
• dårlig
• dårskap

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein dåre	dåren	dårar	dårane	(nynorsk)
dåre	dåren	dårer	dårene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

enfoldig person

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: fool en(en), moron en(en), simpleton en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: dåre sv(sv) c tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «dåre» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «dåre» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).