cup

Norsk

Substantiv

cup m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. sportskonkurranse bestående av en rekke organiserte kamper, vanlgvis etter utslagsmetoden

Etymologi

Lånt fra engelsk cup; se også kopp.

Uttale

Lyd (Oslouttale)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Beslektede termer

serie

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein cup	cupen	cupar	cupane	(nynorsk)
en cup	cupen	cuper	cupene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

sportskonkurranse

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: cup en(en) finsk: cup fi(fi) fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: cup sv(sv) c tysk: Cup de(de) m

Referanser

• «cup» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «cup» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

---

Engelsk

Cups (1)

Substantiv

cup (flertall: cups)

1. kopp (drikkebeger, målebeger)
2. (sport) cup
3. (sport) pokal

Avledede termer

• teacup
• cup of tea

Verb

cup (tredje person entall presens cups, presens partisipp cuping, preteritum og perfektum partisipp cuped)

1. Forme hendene som en kopp, legge hendene sammen slik at man kan holde noe i de.
2. Legge hånda/hendene rundt noe.

---

Svensk

Substantiv

cup c

1. (sport) cup