campingvogn

Norsk

Substantiv

campingvogn m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. (turisme) Vogn laget som et lite hus, med hjul og hengerfeste, slik at man kan feste den til en personbil og kjøre med den, brukes i forbindelse med ferie etc.

Etymologi

camping + vogn

Uttale

• IPA: /ˈkæmpiŋvɔŋn/

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei campingvogn	campingvogna	campingvogner	campingvognene	(bokmål/nynorsk)
en campingvogn	campingvognen	campingvogner	campingvognene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også

• camping, telt, bobil/campingbil, husvogn

Oversettelser

Vogn til feriebruk, til å sove i

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: caravan en(en) fransk: caravane fr(fr) f

nederlandsk: caravan nl(nl) m spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: husvagn sv(sv) c tysk: Wohnwagen de(de) m, Caravan de(de) m