busse

Norsk

Substantiv

busse m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. kamerat, god venn

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein busse	bussen	bussar	bussane	(nynorsk)
busse	bussen	busser	bussene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• kompis

---

Fransk

Uttale

• IPA: /bys/
• SAMPA: /bys/

Homonymer

• bus

Verb

busse

1. bøyningsform av boire