budaling
Norsk
redigerSubstantiv
redigerbudaling m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (demonym) person fra Budalen i Sør-Trøndelag
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein budaling | budalingen | budalingar | budalingane | (nynorsk) |
en budaling | budalingen | budalinger | budalingene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |