brynje
Norsk rediger
Substantiv rediger
brynje f
Betydning rediger
Rustningsdel, laget av små metallringer som er lenket sammen.
Grammatikk rediger
| Bøyning (regelrett) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei brynje | brynja | brynjer | brynjene | (bokmål/nynorsk) |
| brynje | brynjen | brynjer | brynjene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||