bror

Norsk

Substantiv

bror m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (familie) En gutt eller mann født av samme foreldre som en annet hunn- eller hannkjønn. (Se også søster, halvbror og stebror).
2. (overført) Person som står svært nær en annen
3. (i sammensetninger) Medlemmer av samme forening, gjeng, gruppe eller homogoen sammenslutning

Bruksmerknader

I sammensatte ord og i mer literære sammenhenger er det fremdeles vanlig å bruke den arkaiske varianten broder, som i «broderfolk», «broderkjærlighet» og «brodermord».

Synonymer

• broder

Avledede termer

(medlem av homogoen gruppe) frimurerbror, svirebror

Grammatikk

Bøyning (uregelrett (flertall))
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
bror	broren	brødre	brødrene	(bokmål/riksmål)
ein bror	broren	brør	brørne	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

En som er født av samme foreldre

afrikaans: broer af(af) dansk: bror da(da) c, broder da(da) engelsk: brother en(en) estisk: vend et(et) finsk: veli fi(fi) fransk: frère fr(fr) m færøysk: bróðir fo(fo) m

islandsk: bróðir is(is) m, brói is(is) m, blóði is(is) m italiensk: fratello it(it) m nordsamisk: viellja se(se), vilelja se(se) spansk: hermano es(es) svensk: bror sv(sv) c, sv da(da) tysk: Bruder de(de) m

En som står en svært nær

engelsk: brother en(en)

fransk: frère fr(fr) m