briljere
Norsk
redigerVerb
redigerbriljere (bokmål/riksmål/nynorsk)
- glimre
- være dyktig, vise hvor god en er til noe
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å briljere, briljera | briljerer | briljerte | har briljert | briljer, briljere, briljera | briljerande | briljerast | (nynorsk) |
å briljere | briljerer | briljerte | har briljert | briljer | briljerende | briljeres | (bokmål/riksmål) |