brife
Norsk
redigerVerb
redigerbrife (bokmål/riksmål/nynorsk)
- orientere på forhånd, oppdatere noen
- tøffe seg, prøve å imponere
Etymologi
redigerFra latin brevis («kort»), via engelsk brief («sammenfatte», «instruere»). Betydningen å «tøffe seg» er trolig oppstått i Norge.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å brife, brifa | brifar | brifa | har brifa | brif, brife, brifa | brifande | brifast | (nynorsk)
|
å brife | brifer | brifa | har brifa | brif | brifende | brifes | (bokmål)
|
å brife | brifer | brifet | har brifet | brif | brifende | brifes | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser
redigerorientere på forhånd
|
tøffe seg
|
|
Referanser
rediger- «brife» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «brife» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).