brekking
Norsk
redigerSubstantiv
redigerbrekking m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (demonym) person fra Brekken i Sør-Trøndelag
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein brekking | brekkingen | brekkingar | brekkingane | (nynorsk) |
en brekking | brekkingen | brekkinger | brekkingene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |