bregne
Norsk
redigerSubstantiv
redigerbregne m og f (bokmål), m (nynorsk), c (riksmål)
- en sporeplante med stengel og mange små finner
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning ({{{reg}}}) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
bregne | bregna | bregner | bregnene | (bokmål) |
bregne | bregnen | bregner | bregnene | (bokmål/riksmål) |
ein bregne | bregnen | bregnar | bregnane | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
redigerOversettelser
Dansk
redigerSubstantiv
redigerbregne c