bre

Norsk

Verb

bre (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. spre utover
   • "Oh, var jeg dog sånt et stort tre som de andre!" sukket det lille tre, "så kunne jeg bre mine grener så langt omkring og med toppen se ut i den vide verden! Fuglene ville da bygge rede imellom mine grener, og når det blåste kunne jeg nikke så fornemt, slik som de andre der!" 
     – «Grantreet», H.C. Andersen

Andre former

• breie (bokmål)
• brede (nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å bre	brer	bredde	har bredd	bre	breende	bres	(bokmål/riksmål)
å bre	brer	bredde	har bredd	bre	breande	breast	(nynorsk)
å bre	brer	bredde	har bredt	bre	breande	breast	(nynorsk)

Substantiv

bre m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. større masse av is og snø; isbre

Andre former

• brede (nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein bre	breen	brear	breane	(nynorsk)
en bre	breen	breer	breene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

isbre — se isbre