blyghet

Norsk

Substantiv

blyghet m og f (bokmål), c (riksmål)

1. Egenskapen å være blyg.
2. Resultatet av å være blyg.

Etymologi

Fra blyg + -het.

Se også

• bluferdighet

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(ei) blyghet	blygheta	Telles ikke		(bokmål)
(en) blyghet	blygheten	Telles ikke		(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.