blafre
Norsk
redigerVerb
redigerblafre (bokmål/riksmål/nynorsk)
- å bevege seg, slå i lufta, etter vind
Etymologi
redigerfra blaffe
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å blafre, blafra | blafrar | blafra | har blafra | blafr, blafre, blafra | blafrande | blafrast | (nynorsk)
|
å blafre | blafrer | blafra | har blafra | blafr | blafrende | blafres | (bokmål)
|
å blafre | blafrer | blafret | har blafret | blafr | blafrende | blafres | (bokmål/riksmål) |