bladfyk
Norsk
redigerSubstantiv
redigerbladfyk m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (spøkef.) økenavn på journalist.
- Serleg var eg ukjend her i Byen. Og hadde kje det minste Lag te aa vera Bladfyk. Det saag reint svart ut. – Knudahei-brev, side 68, 1904, Arne Garborg
- Jeg spør min far om det er rigtig, at det har været en bladfyk for at spørre ham ut om mig. En journalist ? Ja, sier den gamle, det var en mand her ifjor sommer. Han grov og spurte svært efter hvordan du var som barn. – Streiftog i hjembygden og andre steder, side 69, 1924, Herman Wildenvey
- Serleg var eg ukjend her i Byen. Og hadde kje det minste Lag te aa vera Bladfyk. Det saag reint svart ut.
Etymologi
redigerUttale
redigerSynonymer
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein bladfyk | bladfyken | bladfykar | bladfykane | (nynorsk) |
en bladfyk | bladfyken | bladfyker | bladfykene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser
redigerbladsmører
Referanser
rediger- «bladfyk» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «bladfyk» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).