bjugning
Norsk rediger
Substantiv rediger
bjugning m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (demonym) person fra Bjugn i Sør-Trøndelag
Uttale rediger
Grammatikk rediger
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein bjugning | bjugningen | bjugningar | bjugningane | (nynorsk) |
| en bjugning | bjugningen | bjugninger | bjugningene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||