biskop
Norsk rediger
Substantiv rediger
biskop m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- regionalt, administrativt overhode i kristne kirkesamfunn
- Den nye biskopen var av den strenge sorten.
Etymologi rediger
Fra gresk επίσκοπος (episkopos, «tilsynshavende»)
Synonymer rediger
Relaterte termer rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein biskop | biskopen | biskopar | biskopane | (nynorsk) |
en biskop | biskopen | biskoper | biskopene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser rediger
geistlig tittel