bibel
Norsk rediger
Substantiv rediger
bibel m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (kristendom) et eksemplar av Bibelen
- På dåpsdagen sin, fikk barnet en bibel.
- (figurativt) en bok som ansees som spesielt viktig av en person eller gruppe
- Ivar Aasens «Norsk ordbog» er bibelen for mange nynorskbrukarar.
Etymologi rediger
Gjennom latin biblia («bok») fra gammelgresk βιβλία (bíblos, «bøker») gresk.
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn, med sammentrekning i flertall) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein bibel | bibelen | biblar | biblane | (nynorsk) |
bibel | bibelen | bibler | biblene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser rediger
utgave av Bibelen
Dansk rediger
Substantiv rediger
bibel c
Svensk rediger
Substantiv rediger
bibel c