bibel
Norsk
redigerSubstantiv
redigerbibel m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (kristendom) et eksemplar av Bibelen
- På dåpsdagen sin, fikk barnet en bibel.
- (figurativt) en bok som ansees som spesielt viktig av en person eller gruppe
- Ivar Aasens «Norsk ordbog» er bibelen for mange nynorskbrukarar.
Etymologi
redigerGjennom latin biblia («bok») fra gammelgresk βιβλία (bíblos, «bøker») gresk.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn, med sammentrekning i flertall) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein bibel | bibelen | biblar | biblane | (nynorsk) |
bibel | bibelen | bibler | biblene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
redigerutgave av Bibelen
Dansk
redigerSubstantiv
redigerbibel c
Svensk
redigerSubstantiv
redigerbibel c