Substantiv

rediger

bevilling m (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. tillatelse fra offentlig myndighet til å drive en viss type virksomhet.

Uttale

rediger
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn eller hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei bevilling bevillinga bevillingar bevillingane (nynorsk)
en bevilling bevillingen bevillinger bevillingene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termer

rediger

Oversettelser

rediger