Wiktionary

bevilling

Norsk rediger

Substantiv rediger

bevilling m (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. tillatelse fra offentlig myndighet til å drive en viss type virksomhet.

Uttale rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn eller hankjønn)
Entall Flertall ‌
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei bevilling bevillinga bevillingar bevillingane (nynorsk)
en bevilling bevillingen bevillinger bevillingene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termer rediger

Oversettelser rediger

tillatelse
  • dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da
  • engelsk: licence en(en), license en(en)
  • finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi
  • fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr
  • italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it
  • russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru
  • spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es
  • svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) sv
  • tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de
Hentet fra «https://no.wiktionary.org/w/index.php?title=bevilling&oldid=1177265»