betrakter

NorskRediger

SubstantivRediger

betrakter m (bokmål), c (riksmål)

  1. person som ser grundig eller lenge på noe eller noen

Andre formerRediger

SynonymerRediger

Se ogsåRediger

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
betrakter betrakteren betraktere betrakterne (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

OversettelserRediger

VerbRediger

betrakter (bokmål/riksmål)

  1. bøyningsform av betrakte