beretter

Norsk

Substantiv

beretter m (bokmål), c (riksmål)

1. forteller, oppleser

Etymologi

Fra berette + -er

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
beretter	beretteren	berettere	beretterne	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

forteller

dansk: beretter da(da) c engelsk: narrator en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: berättare sv(sv) tysk: Berichter de(de) m, Berichtender de(de) m

Verb

beretter (bokmål/riksmål)

1. bøyningsform av berette

---

Dansk

Substantiv

beretter c

1. beretter