beklemthet
Norsk
redigerSubstantiv
redigerbeklemthet m og f (bokmål), c (riksmål)
- ikke føle seg vel til rette; otte
- resultatet av å være beklemt
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en beklemthet | beklemtheten | beklemtheter | beklemthetene | (bokmål/riksmål) |
beklemthet | beklemtheta | beklemtheter | beklemthetene | (bokmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
redigerdet å føle seg forknytt
|