beherske
Norsk
redigerVerb
redigerbeherske (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Lære, studere et tema, emne, område slik at man blir dyktig i det; mestre, seire over, råde over.
beherske seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Utvise moderasjon, legge bånd på seg.
Synonymer
rediger
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å beherske, beherska | beherskar | beherska | har beherska | behersk, beherske, beherska | beherskande | beherskast | (nynorsk)
|
å beherske | behersker | beherska | har beherska | behersk | beherskende | beherskes | (bokmål)
|
å beherske | behersker | behersket | har behersket | behersk | beherskende | beherskes | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser
redigerbeherske et emne
legge bånd på seg
|
|
ha i sin hule hånd