befal
Norsk
redigerSubstantiv
redigerbefal n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- samlenavn for offiserer
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
befal | befalet | befal | befalene | (bokmål/riksmål) |
befal | befalet | befal | befala | (bokmål) |
eit befal | befalet | befal | befala | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Verb
redigerbefal (bokmål/riksmål/nynorsk)
- bøyningsform av befale