banjo

Wikipedia på bokmål/riksmål: banjo – leksikonoppføring

Wikipedia

Norsk

Substantiv

banjo m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (musikkinstrument) strengeinstrument

Etymologi

av afrikansk opphav

Hyperonymer

instrument, musikkinstrument, strengeinstrument

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein banjo	banjoen	banjoar	banjoane	(nynorsk)
en banjo	banjoen	banjoer	banjoene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

engelsk: banjo en(en) fransk: banjo fr(fr) m

---

Engelsk

Substantiv

banjo (flertall: banjos eller banjoes)

1. (musikkinstrument) banjo

Etymologi

Fra afrikansk-amerikansk 1700-tallet.

Uttale

• (UK) enPR: băn'jō, IPA: /ˈbæn.dʒəʊ/
• (US) IPA: /ˈbæn.dʒoʊ/
• Audio (US)

  Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Referanser

• Oxford Dictionaries [1]