avbrytelse
Norsk
redigerSubstantiv
redigeravbrytelse m (bokmål), c (riksmål)
- det at noe stopper opp (helt eller midlertidig), som i å hindre eller avslutte et tiltenkt handlingsforløp før det er fullført
- Seilet revnet og dette førte til avbrytelse av seilasen.
- Tilskuerene stormet banen og dette førte til avbrytelse av kampen.
Andre former
rediger- avbryting (nynorsk)
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en avbrytelse | avbrytelseen | avbrytelseer | avbrytelseene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Beslektede termer
redigerOversettelser
redigerdet at noe avbrytes
|