aurikkel
Norsk rediger
Substantiv rediger
aurikkel m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (blomst) blomst i nøkleblomfamilien
- (fysiologi) ytre del av øret; øremusling, pinna, ytterøre
- (fysiologi) fremste del av veggen i hjertets forkamre, formet som et øre
Uttale rediger
Grammatikk rediger
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn, med sammentrekning i flertall) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein aurikkel | aurikkelen | auriklar | auriklane | (nynorsk) |
| aurikkel | aurikkelen | aurikler | auriklene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Referanser rediger
- «aurikkel» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «aurikkel» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.